Flere resultater...

Generiske velgere
Kun eksakte treff
Søk i tittel
Søk i innhold
Posttypevelgere
Søk i innlegg
Søk på sider
Filtrer etter kategorier
Ingen annonser
Laster opp
video
Gresk
Nye videoer
Teksting
Laster spilleren ...

Energiproduksjon fra havet bølger

Universitetet i Coppe i Brasil har utviklet en teknologi som utnytter bevegelse av bølger å produsere strøm NET. Armene som konverterer bølge energi til elektrisitet installert pilot fra 2012 til havnen i Fortaleza by Pesem.

Leave a Reply to Adrian Gheorghe Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

5 kommentarer

  1. Gheorghe Adrian sier:

    Min gjetning er at systemer fange energi fra bølger av flåter har en lav avkastning. Jada, medlem av havet, hvor store bølger og store strekninger effektivitet problemet er ikke haster. Deretter kan du bruke ulike former for sensorer. For stor lukket som om Svartehavet, hvor gjennomsnittlig vind bølgene er små, sette strenge tenke høyeffektive systemer for å fange opp energi fra bølgene. Et slikt system ville bestå av en hydraulisk hjul (de tips bank), bredde som er større (omtrent lengden på toppen av bølgen) og med liten diameter og foran en løftekonsentrator (for små bølger), som en trakt som løfter bølgen fra dypet av vannet. Løftehøyden på vannet er liten, men å sirkulere et stort volum vann vil gi den nødvendige kraften til å betjene noen tandemer av membranpumper som hever vannet til en passende høyde for kontinuerlig drift av turbinen som driver generatoren med ansvar. Over det hydrauliske hjulet, med en lang akse på omtrent 5-6 m og en diameter på omtrent 0,5-1 m, plassert horisontalt, rett over vannstanden, demningen er plassert, med et litt skrått plan, som vannet i de store bølgene kastes på, av stormen, plan (brystning) som fører til at vann faller ned i hjulbladene. På denne måten aktiveres også de store bølgene, som selv om det er sjeldent, de kommer med mye energi, som om ikke absorberes på en eller annen måte, det ville ha en sterk erosiv effekt på kysten. Derfor er slike systemer kostnadseffektive å installere, der det kreves beskyttelse av kysten mot sterk bølgerosjon. En energidam, dannet av den parallelle justeringen med bredden av mange slike systemer, ville produsere en betydelig vannstrøm, i en kanal suspendert rett på toppen av demningen. Vannføring som kontinuerlig forsyner arbeidsturbinen. Dermed demningen, i tillegg til rollen som å beskytte kysten mot marine erosjon, det ville også være en energikilde. Jeg tror at dette er den eneste måten energientreprenører kan være interessert i å investere i noen omfangsrike og dyre konstruksjoner., der energigevinsten imidlertid er liten, fordi bølgene fra Svartehavet, i gjennomsnitt har de lite energi.

    • Gheorghe Adrian sier:

      En annen idé ville være at kjede av sammenhengende hydrauliske hjul, til tog, ved hjelp av en hastighets multiplikator, generatorkraft, som ville gi kraft terminal (energi) variabel, (proporsjonale) den gjennomsnittlige bølgekraft. Denne kraften ville mate elektrolysører, som kan også operere på variabel energi. Elektrolysørene produsere hydrogen og oksygen, som kan anvendes i kjemiske fabrikker, ved fremstilling av syntetiske brennstoffer, slik som propan. Dette ville være en stabil kjemisk form for energilagring. Dette systemet ville være mer økonomisk fordi det eliminerer adduktorkanalen som er suspendert på demningen, samt den arbeidende turbinen..

      • Gheorghe Adrian sier:

        Et annet system for å fange energi fra bølger ville eliminere veldig store hydrauliske hjul som faktisk er like mange turbiner og er veldig dyre.. Store hydrauliske hjul, de ville bli erstattet med pendelblader, som lettere kan bygges etter størrelsen på bølgene. blader, størrelsen på bølgen, ville svinge inn noen alveoler med en bueprofil på 90 grader. Foran pallene ville være, under vannet en stigende skråning og over vannet en brystning, direktør for vale, skrånende på 45 grader. blader, i pendelsvingen deres, ville injisere noen injeksjonspumper, som injiserer trykksatt vann i et trykkrør. I trykkrøret dannes en pute med trykkluft ved et trykk på 10-12 atmosfærer over vannet., som ville utgjøre en tvungen rørledning, med en fossehøyde på 100-120 meter. Fra trykkrøret sendes vannet til en Pelton-turbin, som driver generatoren i konstant modus. Så trykkrøret, som alle injeksjonspumpene fra energidamkomponenten er koblet til, utgjør det integrerende systemet for den diskontinuerlige energien til bølgene.

        • Adrian Gheorghe sier:

          Ma gandesc ca ati putea transmite ideea digului energetic, care functioneaza pe principiul pompei peristaltice, la un institut de proiectari de diguri marine. Ma gandesc ca un astfel de dig, care este totusi o structura complexa, ar consuma mai putine materiale de constructie si ar permite chiar o exploatare industriala a energiei valurilor. Fiindca ar putea lucra pe o lungime mare de valuri. si ar putea capta si valurile mici si valurile mari de furtuna. Zic ca pentru un val de furtuna de 2 m inaltime, creasta valului ar fi de 1 m deasupra nivelului apei. Sectiunea tronsonului, plasat imediat sub nivelul apei, ar fi deci de 1 m^2. Pe peretele dinspre laguna sunt decupari de sectiune mare, acoperite de supapele de admisie a apei in sacul deformabil. Supapele trebuiesc astfel dimensionate si profilate, incat sa fie usoare si rezistente la presiunea apei si sa asigure umplerea sacului, cu apa din laguna, in timpul scurt al retragerii valului incident. In fata galeriei prin care este inpinsa apa, de catre presiunea valurilor, intro sectiune egala, tot de 1 m^2 este amplasat sacul deformabil, care preia presiunea valului incident si o transmite apei din galerie. Apa care este inpinsa sa curga prin supapele de refulare, amplasate pe diafragmele dintre tronsoane. Diafragme care ocupa exact sectiunea transversala a galeriei, prin care este inpinsa apa, catre roata hidraulica amplasata la capatul sirului de tronsoane. La capatul sirului de tronsoane, legate in serie, apa este ridicata pe o rampa inclinata, pana la inaltimea de lucru a rotii hidraulice. Roata hidraulica trebuie sa aibe capacitatea sa turbineze un volum mare de apa. Fiindca toata puterea valurilor este continuta intrun volum mare de apa. In fata sacului deformabil este amplasata o palnie, formata dintrun taluz submarin pentru ridicarea valului din adancul apei si dintrun parapet inclinat la 45 de grade, plasat imediat deasupra apei. Rostul palniei este sa concentreze valul incident si sa il dirijeze asupra sacului deformabil. Ansamblul palniei ar mai adauga inca un metru la latimea digului. Deci latimea totala a digului enegetic ar fi de 3 m. Deasupra digului se pot amplasa rezervoarele presorizate, in care este injectata apa sub presiune. Presiune care va inpinge apa prin jeturile care actioneaza turbinele Pelton, care vor antrena generatorul electric in sarcina in regim constant.. Iar deasupra rezervoarelor presorizate se poate amplasa pasarela de promenada a digului.

          • Adrian Gheorghe sier:

            PS Stort hydraulisk hjul, care ar primi apa de pe o lungime mare de valuri, din doua parti, venind de la doua siruri de tronsoane, ar actiona niste pompe de injectie a apei in rezervoarele presorizate, pana ce se ajunge la presiunea de lucru.